PS! Se oppdatering av saken under denne teksten

Av Anders H Davidsen
SAHD

Med utgangspunkt i en konkret sak, ble denne teksten skrevet.  Les saken HER


Dette handler om svært mye mer enn dårlig avl.

Dette handler om et testsenter (og mange andre aktører i hundenorge), som har svært liten kunnskap om hvilke utganger man kan gi hundene, med rette påvirkning. Å bare kunne LESE en hunds mentalitet og/eller adferdsmønster i en testbane, eller i en to-timers konsultasjon, er som å lære en friidrettsutøver å bare bruke venstrefoten når man løper. Man må også inneha kunnskap om adferdsendring, tilrettelegging, lese bakgrunnen for adferden og forstå miljøet hunden skal leve i og sammen med hvem.

Hva man ser i en test er ofte påvirket av mer enn genetikk og kan avhjelpes hvis man har kunnskap til dette. Dette krever også banemannskap med svært lang erfaring, evne til å forstå press, evne til å avstå fra press og egenskaper til å forstå avreagering, overslag vs mental stabilitet og være i stand til å se sammenhengene til rase, preging og linjer, blant annet.

At noen ytterst få hunder ikke har plass i dette samfunnet på grunn av uønsket adferdsmønster, er en realitet og veldig leit og alle hunder har sin bakgrunn for det, jf mentalitet, preging, genetikk etc.

SAHD (og andre aktører) har langt flere hunder til vurdering (kurser, konsultasjoner, treninger etc) enn nevnte senter og når vi på flere tiår har anbefalt TRE hunder avlivet, i SAMRÅD med andre profesjonelle, er det merkverdig for meg at en aktør hyppig velger å avlive, «for fote».

Dette går på mer enn en hund som ikke burde leve.

Dette handler om bedømmere som ikke kan tilstrekkelig om hvordan man HJELPER en hund til å bli en hund med ønsket adferd, i de omgivelser den skal leve i.
Dette handler om testpersonell og "adferseksperters" manglende evne til å kunne velge rette grep for å hjelpe en hund videre.

Det er alt for mange aktører som lærer seg hvordan en hund opptrer, delvis hva som ligger bak (dessverre i alt for stor grad lære seg å lese symptomene), men overhodet ikke har kunnskap hvordan man ENDRER adferd.

Dette er grunnen til at så mange hunder blir anbefalt avlivet i dag, av mange aktører; de har ikke verktøy til å løse problemene. Enkelt og greit.

I denne saken er det satt fokus på avlivningsraten og dermed er det «convenient»å gå ut med dette og skylde på oppdretterne. Den er billig. Selv om mange oppdrettere burde vært flinkere på og prioritere bedre mentalitet, er dette galskap.

Jeg møter stadig på friske, gode og bra hunder, som er anbefalt avlivet pga adferd som et senter/adferdskonsulent o.a har anbefalt på grunn av adferd av en slik art at den ikke lengre skal kunne få leve, så viser det seg at det er, om noen, ofte små grep som skal til for å hjelpe hundene.
DET handler om preging, ikke om genetikk.

NB!!! ALLE som får hunden anbefalt avlivet burde oppsøke andre for å få en second og en third opinion.

ALDRI godta at EN aktør anbefaler hunden din avlivet og thats it. Det er ofte en svært billig løsning fra noen som ikke kan tilstrekkelig hund, eller som har nok verktøy i sin verktøykasse.

DET FINNES VERKTØY. STORT SETT ALLTID!!!

Og jeg stiller spørsmålstegn ved profesjonaliteten til de aktører som anbefaler avlivning UTEN å ha rådført seg med flere aktører. Det er ikke bare mangel på respekt for faget, men et svik mot de som betaler tusenvis av kroner for å få hjelp, og så skal man bare knipse i fingrene og anbefale avlivning, fordi man selv ikke har tilstrekkelig kunnskap. Hvor er selvrespekten og ydmykheten?

At man skal rette fokus på oppdrett og god mentalitet er jeg enig i, men det må også rettes like store krav til testsenter, adferdsutdanninger, og adferdskonsultenter da dette er kommet helt ut av kontroll hva gjelder avlivingsrate.

DET ER SINNSYKT og burde vært sett nærmere på av politimyndighet, Mattilsynet og Dyrebeskyttelsen.

IGJEN: OPPSØK ALLTID FLERE AKTØRER HVIS DIN HUND BLIR ANBEFALT AVLIVET.

Et dyrs liv er så mye verdt, at mangel på kunnskap fra en aktør, aldri må få bli hundens dødsdom.

SAHD er gjennom årene blitt en av de største aktørene i Norge, hva gjelder hund.

At vi skriver dette kommer til å skaep bråk, men det er janmen på tide det blir litt bråk rundt dette temaet her.

SAHD har som hensikt å videreføre engasjementet rundt dette temaet, som vi startet med tidlig i vår, til vi får slutt på at hunder avlives fordi «fagfolk» ikke kan nok om adferdsendring.

At dette innlegget kom akkurat nå, er litt tilfeldig, men når denne artikkelen (over), ble lest, passet det fint å ta opp temaet, på generelt grunnlag, og som et tilsvar på at oppdrettere blir belastet med all skyld. Det er en sklitakling bakfra mot oppdretterne, fra nevnte testsenter.


OPPDATERING:
Det skulle gå to år, så blir samme testsenter filmet in action med en hund.  Filmen som sirkulerer viser grov vold mot en hund flere ganger. 
Aktøren meldte etter noen dager at de avvikler all drift. 


Dette skrev vi på vår facebokside da denne saken kom opp og vi hadde sett videoen:

En video som nå sirkulerer i sosiale medier viser en kjent aktør som håndterer en hund med brutale rykkinger i nakken. Ikke små korrigeringer, men harde, gjentatte rykk som ikke bare KAN gi skader men også skadet hunden. I tillegg til dette brytes hundens tillit fullstendig ned. Dette er ikke hundearbeid, dette er mishandling.

For et par år siden skrev jeg et innlegg om samme aktør, der jeg stilte spørsmål ved profesjonaliteten og kunnskapen de representerer. Den gangen var temaet hvordan hunder altfor lett ble anbefalt avlivet, fordi de som vurderte hundene manglet verktøy til å faktisk hjelpe dem videre.

Jeg fikk tilsendt denne videoen i morrest og vi ser nå det samme igjen; Kunnskap mangler og erstattes med vold. Dette er uakseptabelt.

SAHD tar fullstendig avstand fra dette og vi vil med full kraft fortsette å opplyse hundeeiere og fagfolk om hvordan adferd endres gjennom trygge, langsiktige og tillitsskapende måter. Dette krever og må inneholde inngående kunnskap om adferd, respekt og empati. Aldri gjennom brutalitet og/eller ubehag.

Uansett hvordan hunden fremstår, er dette aldri greit. Aldri.

Etter første rykk ser vi en hund som kryper sammen.

Andre rykk kommer når hunden ikke har noen intensjon til å gjøre noe annet enn å sitte der. Ikke har den blikket festet på de forstyrrende hundene heller. Brutaliteten er ikke bare skadelig alene, men den brutale fremferden på en hund som ikke har intensjon om noe, vil kunne bli, om den ikke allerede er det, skadelig skremt.

At en hund kan rykke ut i et bånd og selv stramme til, kan skje. Men denne intensjonelle brutaliteten er hjerteskjærende og har ikke et snev av etablert faglighet i seg.

Adferdsendringer skjer aldri i symptomet.

Det skjer langsiktig. Da må man ha kunnskap om å vurdere hva hunden trenger hjelp med og videre kunnskap om hvordan man gir denne hjelpen og så gi hunden tid til å prossesere endringen og utvikle korrekt aferd og assosiasjoner.

I innlegget jeg skrev for et par år siden, ble også mangelen på generell adferdkunnskap blant mange aktører nevnt og spesielt kunnskap om å endre adferd. Dette står seg dessverre enda, med denne siste hendelsen som et trist eksempel.

Anders H. Davidsen
Innehaver SAHD