Å møte frykten

Å møte frykten - Hvordan vi som hundeeiere kan hjelpe redde hunder til mestring

av
Anders H. Davidsen 
Innehaver SAHD as

Frykt er en av de sterkeste emosjonene som påvirker både mennesker og dyr, og for hunder kan
frykt ha dype konsekvenser for hvordan de opplever verden rundt seg. Som eiere vil vi naturligvis trøste og beskytte våre hunder når de opplever noe skremmende, men paradoksalt nok kan denne tilnærmingen forverre problemet. Hos SAHD (Senter for Adferdsstudier og mentalitet) ser vi ofte hvordan en god intensjon om å trøste hunden
kan føre til at frykten blir forsterket. Gjennom en forståelse av læringsteori og etologi kan vi finne bedre måter å hjelpe hunder til mestre
sine utfordringer.


Fryktens natur - og vårt ansvar som eiere:
Når en hund opplever frykt, aktiveres kroppens alarmsystem. Stresshormoner som kortisol og
adrenalin flommer gjennom kroppen og setter den i beredskap. Denne reaksjonen er nyttig i livstruende situasjoner, men når frykten utløses av en vanlig hendelse som en høy lyd eller en fremmed, kan det føre til vedvarende atferdsproblemer. Her spiller vi som eiere en avgjørende rolle.

Hvordan vi responderer på hundens frykt, kan enten bidra til å dempe reaksjonen eller forsterke
den. Når vi trøster en hund som viser frykt - ved å klappe den, bruke trøstende ord eller overøse den med oppmerksomhet - risikerer vi å bekrefte for hunden at situasjonen faktisk er farlig.
Dette fenomenet kan forstås gjennom operant betinging, hvor konsekvensene av en atferd påvirker
sannsynligheten for at atferden gjentas. Når vi gir oppmerksomhet til frykten, kan dette oppleves som en belønning for hunden, noe som styrker fryktresponsen.


Hva skjer når vi trøster?
Å gi trøst til en redd hund er ikke bare en menneskelig refleks, men en handling som ofte er kulturelt
forankret i hvordan vi møter frykt hos andre. Likevel kan denne handlingen gi hunden feil signaler. Hunder leser oss gjennom
kroppsspråk, tonefall og tilstedeværelse. Hvis vi reagerer med nervøsitet eller overdreven omsorg, tolker hunden dette som en bekreftelse på at den har rett i å være redd.


I praksis kan dette føre til en negativ læringsspiral. Hvis hunden din for eksempel skjelver under et
tordenvær, og du svarer med å sette deg ned og klappe den mens du sier trøstende ord, kan hunden lære at frykt gir en slags "belønning" i form av oppmerksomhet. Dette betyr ikke at vi skal ignorere hundens behov, men heller at vi må tenke gjennom hvordan vi best kan gi den trygghet.


En vitenskapelig forankring:
Forskning innen læringsteori og dyreatferd gir oss viktige verktøy for å forstå hvordan frykt og
emosjoner fungerer hos hunder. Når vi velger å begi oss inn på temaer som dette, er det viktig at man forankrer dette i etablert forskning. Noen få av de personilgheter som har teorier og forskning knyttet til dette, er nevnt under (flere finner du i den utvidede versjonen av denne artikkeln).

Ivan Pavlovs arbeid med klassisk betinging viste hvordan dyr lærer gjennom assosiasjoner, og dette gjelder også
for frykt. Hvis hunden assosierer en spesifikk situasjon med eierens nervøsitet eller trøst, kan dette styrke fryktresponsen. På samme måte gir B.F. Skinners teori om operant betinging en dypere
forståelse av hvordan konsekvenser former atferd. Når vi utilsiktet belønner frykt, kan dette bli en
inngrodd reaksjon.

     
Ivan Pavlos teori rundt klassisk betinging                                                        B. F. Skinners teori rundt operant betinging

Moderne studier, som en artikkel publisert i Journal of Veterinary Behavior (2017), bekrefter at
hunder som mottar overdreven oppmerksomhet for frykt, ofte viser vedvarende reaksjoner.

Dette samsvarer med våre observasjoner ved SAHD:
Atferden som oppstår under frykt, blir ikke bare
opprettholdt, men kan eskalere dersom vi som eiere ikke gir hunden alternative strategier for å
mestre situasjonen.


Hvordan vi kan hjelpe hunden til mestring?
Hos SAHD er vårt hovedfokus å gi hunden de verktøyene den trenger for å møte frykt uten å bli
avhengig av vår inngripen. Dette handler ikke om
å ignorere hunden, men om å bygge en struktur hvor den kan oppleve mestring og trygghet.



Rolig tilstedeværelse:
Som eiere må vi huske at vi er hundens største kilde til trygghet. Når vi møter en fryktfull situasjon
med rolig kroppsspråk og tilstedeværelse, sender vi et signal om at det ikke er noe å frykte. Temple Grandin har fremhevet hvordan dyr speiler emosjonene til menneskene rundt dem, noe som gjør vårt kroppsspråk og energi avgjørende.


Gradvis eksponering
En metode som brukes både i dyreatferd og menneskelig psykologi, er desensibilisering. Dette
innebærer at hunden gradvis eksponeres for det som
utløser frykt, men i en kontrollert intensitet som ikke overvelder den. Roger Abrantes forklarer
hvordan små skritt, kombinert med forsterkning når hunden mestrer situasjonen, kan omprogrammere fryktresponser.
Her er det viktig å poengtere at for korte skritt kan miste sin effekt, ettersom det ligger for lite læring og gode erfaringer i hvert skritt til å kunne skape en god progresjon.  Ofte ser man også at for små skritt, kan være et resultat av eiers usikkerhet, og dermed kan man oppnå det motsatte av det man ønsker og oppnå, rett og slett på grunn av eiers tilstedeværelse. Det er noe man ofte ser, både blant hundetrenere og andre hundeeiere. 
Det er viktig å ta store nok skritt til til at dette har en praktisk effekt, og samtidig passe på at man ikke tar for små skritt, som kan være direkte ødeleggende av grunner nevnt over. 


Belønning/forsterking av rolig atferd
Når hunden viser tegn på ro eller mestring, bør dette belønnes. Dette bygger nye assosiasjoner i
hundens hjerne, hvor det som tidligere utløste frykt, i stedet forbindes med noe positivt. Dette er kjerneprinsippet i operant betinging og et viktig verktøy i moderne hundetrening så vel som etologisk vinkling inn på oppdragelse av hunden. 

Anders H. Davidsen sammen med en Alaska Husky


Hvor går grensen mellom trøst og trygghet?
En vanlig misforståelse er at vi MÅ "ignorere" hunden for å hindre at frykt forsterkes. Dette er en
forenkling som kan føre til feil håndtering.
Det er ikke feil å være til stede for hunden, men måten vi er til stede på, er avgjørende.
Å gi trygghet handler om å være en rolig og støttende veileder som viser hunden hvordan den kan håndtere situasjonen, uten å bekrefte frykten.


Konklusjon:
Man kan ignorere feil adferd/handling i den forstand at man ikke forsterker (gir bekreftende respons) på den, men samtidig være såpass tilstede at man får forsterket ønsket respons.
Å trøste en redd hund kan føles riktig i øyeblikket, men konsekvensene kan være uheldige. Derfor skal man være fosiktig med dette og være bevist hva man gjør. For å hjelpe hunden til å overvinne frykt, må vi fokusere på mestring og selvstendighet, ikke bekreftelse av frykten. Ved å bruke læringsteori og etablert forskning som verktøy for vår vinkling inn mot redsel, samt en rolig tilstedeværelse, kan vi gi hundene våre verktøyene de trenger for å møte situasjoner med trygghet. Frykt er en naturlig del av livet, men med riktig tilnærming kan vi hjelpe hundene våre til å se utfordringer som noe de kan mestre, ved å gi dem de rette verktøy. 

Referanser
1. Abrantes, R. (2012). The Evolution of Canine Social Behavior. Dogwise Publishing.
2. Grandin, T. (2005). Animals in Translation. Scribner.
3. Pavlov, I.P. (1927). Conditioned Reflexes. Oxford University Press.
4. Skinner, B.F. (1953). Science and Human Behavior. Macmillan.
5. Journal of Veterinary Behavior (2017). Owner influence on fear response in companion dogs

Vil du lese den utvidede artikkelen?   Kommer snart med link.